“Nei takk, vi har ikke tid” – paradokset

Som lederutvikler har jeg gjennom årene hatt svært mange samtaler med ledere.

Ett tema som ofte går igjen – spesielt når vi går inn på behov for trening og utvikling – er travelhet og tid.

Jeg er ikke overrasket over at ledere har det travelt!

Det faktisk ligger i sakens natur. Selve ordet – business – har den språklige roten sin i travelhet og opptatthet.

For svært mange ledere er TID frustrasjon #1, og det er mange ting som spiser opp den tiden de har til rådighet.

Det er ikke overraskende at tiden spises opp, og engentlig er det ganske opplagt hva som spiser opp tiden for ledere.

Dette har jeg tidligere skrevet om i to innlegg om frustrasjoner og tid som du kan lese HER og HER.

Det jeg er overrasket over, er at svært mange ledere ikke prioriterer trening!

Dette er det store paradokset. Jeg synes det er mer enn underlig – ja faktisk synes jeg det er ganske alarmerende.

Min egen militære bakgrunn gjør at fokus på trening, øvelser og drill ligger helt i kjernen av det jeg som leder tenker er mitt ansvar å ivareta.

Dersom mine medarbeidere skal lykkes med å gjøre jobben sin, må jeg bidra til å sette dem i stand til det – gjennom opplæring, øvelser og trening.

Les også: Kastet inn i lederrollen

Svikter jeg som leder her, svikter vi som team og organisasjon fundamentalt i å løse oppdragene.

Historisk militær erfaring tilsier at man faller tilbake på innøvde handlingsmønstre, drillede ferdigheter og innarbeidede rutiner når kaoset råder (i tillegg støttes dette av moderne forskning).

Mye tyder på at “we fight as we train“. Hvordan blir det da om trening er nedprioritert eller kuttes ut…

For noen år siden var jeg så heldig å få arbeide en lengre periode med lederutvikling offshore. Hver eneste tur jeg var ombord, ble hele beredskapsorganisasjonen drillet og øvd. Både “kong Salomo og Jørgen Hattemaker” måtte være med på dette – det var høyeste prioritet. Hvorfor? Fordi trening virker! I kritiske situasjoner gjør folk stort sett det de har øvd på å gjøre.

Konsertpianister, fotballspillere, selgere, skijentene, musikkband og mange andre har til felles at de øver og trener. Hvordan ville resultatene blitt om de kun utøvde sin praksis i konkurransen, i kampen eller under konserten? Svaret gir egentlig seg selv. Som man ville sagt i USA – det er egentlig en no-brainer.

Du må ut av hamsterhjulet!

Så lenge du durer på med ditt – i full fart, sammen med de andre i teamet som også durer på med sitt – i full fart, kommer dere ikke videre.

Dere er faktisk så opptatt med å jobbe “i butikken”, at dere glemmer å jobbe “med butikken”.

Til og med i hamsterhjulet blir vi fartsblinde. Vi får våre måter å gjøre ting på – og så fanger bordet. “Vaner begynner som spindelvev og ender som lenker”. Det er nemlig langt fra sikkert at vi jobber på den smarteste, mest effektive eller mest gunstige måten.

Denne illustrasjonen har jeg sett i en rekke utgaver. Original ukjent

Dersom vi aldri tar oss tid til å stoppe opp og reflektere litt, vil businessen vår alltid sørge for å holde oss opptatt og i gang. Det kommer aldri tid og rom for å trene og utvikle seg. Den tiden må prioriteres og settes av.

Les også: Ledere bør lære av bestemor

Så hva skal dere trene på?

Ja, det kommer faktisk helt an på behovene, både individuelt og i teamet.

Jeg har tidligere skrevet flere innlegg om dette; både ferdigheter ledere trenger, og hva som skal til for å bli en bedre leder. Du finner også noen tips om tema i den siste artikkelen min om teamarbeid.

Det er godt å vite at trening kan øke ferdighetene våre – og at øvelse gjør mester. 

Finn ut hva som hindrer deg i å lykkes som leder - ta quizen!