Hvem tar vare på lederen?

Det er sider ved lederjobben som ikke er synlig for omgivelsene.

En ting er tyngden av ansvaret som hviler på lederen, en annen er tids- og forventningspresset som ledere ofte kjenner ekstra på.

En av setningene jeg hører oftest når jeg spør ledere om hvordan det går med dem, er ulike variasjoner over temaet «det er så sinnsykt travelt».

Ledere gir nemlig jernet.

Noen ganger henger det rett og slett ikke sammen, og andre ganger går det helt galt. Ikke nødvendigvis med resultater, økonomi, eller ansatte, men med lederen selv.

Jeg har veiledet mange ledere som har møtt veggen – ofte flere ganger etter hverandre, og vet om flere som har blitt hentet i ambulanse på jobben fordi «strømmen gikk», eller de har fått rødt kort og strenge beskjeder fra legen sin.

Bare de siste ukene har jeg snakket med flere ledere som er sykmeldte – fordi de har brent alt kruttet og slitt seg helt ut. Ofte tar det lang tid å komme tilbake.

Det forutsettes at lederne er i stand til å ta vare på medarbeiderne sine – men hvem tar vare på lederen?

Ledere slurver i hvert fall over en lav sko med å ta vare på seg selv.

Jobben og ansvaret går ut over søvn, kosthold, trening og meningsfull fritid – for ikke å snakke om hel- eller halvhavarerte parforhold, og brutte relasjoner som kan være konsekvenser av et liv i konstant ubalanse.

For det blåser på toppene og lederrollen kan være både tøff og ensom.

Ofte står lederen alene.

Med sine tanker, følelser og behov.

For lederen er også et menneske.

Før vi går videre har jeg noen spørsmål til deg. Stopp opp litt og reflekter over dette:

• Føler du noen ganger at vekten av lederskap hviler tungt på skuldrene dine?
• Har du opplevd ensomhet i din rolle som leder, selv når du er omgitt av mennesker?
• Kan du identifisere et øyeblikk hvor du ønsket mer støtte i din rolle som leder?
• Er det egentlig mulig å være en sterk leder uten et solid støttenettverk?

Nøkkelen til å leve og overleve i en krevende lederhverdag.

Mange ledere sliter, mens noen ser ut til å få til det meste som blir kastet på dem. De har en egen evne til å stå gjennom vanskelige utfordringer og krevende tider. De har stayerevne. Værekraft. De er resiliente.

Resiliens er et utrolig spennende tema som jeg har blitt mer og mer opptatt av de siste årene. Vi snakker om det som setter oss i stand til å kunne stå i krevende situasjoner, og gjerne komme sterkere ut på andre siden.

Vi snakker om ferdigheter og kompetanser som fungerer som vaksine mot stress og utbrenthet. Det jeg synes er aller mest givende er at resiliens kan trenes opp.

Faglige studier på individuell resiliens viser at den kan deles inn i fire områder.

• Akseptere
• Føle
• Forstå
• Orientere

Disse fire områdene består av en rekke resiliensfaktorer.

Sosial støtte er en av i alt 10 (persolog® Resiliensmodell).

I denne bloggposten vil jeg slå et slag for sosial støtte.

Livene våre er ikke bare solskinn og vinden i ryggen. De aller fleste av oss opplever store utfordringer som krever alt vi har, og litt til.

Hvis jeg skal trekke fram to episoder i mitt eget liv som har vært ekstremt krevende, blir det tapet av et barn i 1995 og en runde med store psykiske belastninger knyttet til sykdom for noen år siden.

I begge tilfeller kom jeg til et sted der egne ressurser var uttømt, og hvor jeg trengte hjelp og støtte for å komme meg videre.

Det gikk bra. Jeg kom sterkere og klokere ut på andre siden, men jeg er ikke sikker på hvordan det ville gått uten støtte fra andre.

Ethvert menneske er som et univers i seg selv.

Jeg er helt sikker på at du har dine ting i ditt liv som resonnerer med det jeg delte her, og har dine historier om episoder der du trengte at andre stilte opp for deg.

Hvis du ikke har det ennå, er sannsynligheten høy for at du møter noe i livet som ligger foran deg. Sånn er det for oss mennesker.

Sosial støtte svarer på våre behov for tilhørighet, beskyttelse og sikkerhet. Det å ha noen å stole på, det å ha gode rådgivere, folk som du vet vil deg vel, folk som du vet du kan spørre om hjelp, og som du vet stiller opp, har avgjørende betydning for din resiliens.

Noen relevante fakta

Studier har vist at sosial støtte fremmer helse og hemmer uhelse, spesielt ved stressende livshendelser. Sosial støtte i form av emosjonell, bekreftende, informerende og praktisk hjelp øker livskvaliteten og gir økt mestring av utfordringer. Manglende sosial støtte øker risikoen for fysiske og psykiske plager, og påvirker både sykdom og dødelighet.

Det er en signifikant sammenheng mellom å ha gode venner og livstilfredshet. Blant de med høy livstilfredshet rapportere kun en prosent at de ikke har gode venner, mens de med lav livstilfredshet er det syv prosent som rapporterer det samme.

I befolkningen oppgir 22 prosent at de har to eller færre personer de kan regne med ved store personlige problemer. Denne andelen varierer med utdanningsnivå, hvor det er 31 prosent blant de med kun grunnskoleutdanning og 15 prosent blant de med høyere utdanning.

Det er en tydelig sammenheng mellom å være mye plaget av ensomhet og lav livstilfredshet. Blant de med høy livstilfredshet er det kun en prosent som opplever mye ensomhet, sammenlignet med 32 prosent blant de med lav livstilfredshet. (Kilde: Helsedirektoratets sektorundersøkelse om folkehelse 2021)

Bygg resiliens ved å bygge sosial støtte.

Vi er alle forskjellige, og lever under ulike omstendigheter. Det er ikke gitt at du har høy grad av sosial støtte. Dette gjelder oss alle – både ledere og medarbeidere.

Og her er det resiliensen vår kommer inn. I følge persolog® sin beskrivelse; «Resiliens er ikke et stabilt personlighetstrekk, men en dynamisk styrke som er et resultat av et samspill mellom individuelle resiliensressurser og ytre påvirkninger. Resilient atferd muliggjør vellykket håndtering av utfordrende situasjoner.

En setning jeg har gjentatt mange ganger for lederne i lederutviklingsprogrammet vårt er:

«Vi ledere jobber med oppgaver og prosjekter for å nå mål og skape resultater – men vi lykkes gjennom relasjoner og samarbeid.

Lederrollen kan være ensom. De siste årene har jeg selv hatt gleden av å legge til rette for, og delta i tette nettverksgrupper for ledere. Her har det vært mye sosial støtte å hente fra lederkolleger som står i krevende situasjoner og utfordringer. Det å kunne dele tanker, følelser og drøfte utfordrende problemstillinger i en trygg og fortrolig ramme er uvurderlig.

Det er viktig å tenke bredt når du tenker på sosial støtte. Hvordan ser egentlig nettverket ditt ut? Jobbmessig, privat, venner, bekjente? Livet består av mange domener. Hvor har du stabile relasjoner, og hvor trenger du å utvikle noe nytt?

Personlig resiliens kan måles – og trenes opp!

Er du nysgjerrig på hvor resilient du er?

Da vil jeg foreslå at du tester ut persolog® Resiliens Kortprofil. Du svarer på 40 spørsmål og får en rapport med oversikt over hvordan det står til med din resiliens.

Da vet du hvor du har styrkene dine, og oppdager områder med lavere resiliens som kan styrkes.
Jeg setter også av tid til å gå gjennom den med deg 1-1. Du kan lese mer her.

Den første personen du må lede er deg selv

Det ligger mye livsvisdom i sikkerhetsbriefen du får hver gang du er ute og flyr. «Hvis en nødsituasjon skulle oppstå og det blir behov for oksygen … … ta først på din egen maske før du hjelper andre».

Et grunnleggende prinsipp i praktisk ledelse er å ivareta sin egen evne til å kunne lede. Enklere sagt – ta vare på seg selv.

En værekraftig leder har høy resiliens, og sosial støtte er en viktig del av dette.

Derfor vil jeg gi deg en oppfordring til å bruke noen minutter nå til å reflektere over ditt eget behov for sosial støtte, og hvilke behov menneskene rundt deg har for det samme. Kan du gjøre noe med det? Gjør det!

Godt lederskap!

John Øyvind Livden